Forrige hjemmekamp, mot Norild, blir inntil videre min siste hjemmekamp for HFK.

 Nei, jeg legger ikke opp, har ikke gått til en ny klubb og har i alle fall ikke havnet i krangel med trenerteamet. Det har seg rett og slett slik at jeg flytter til Tromsø for å studere i midten av august. Således blir min siste kamp i HFK-trøya - for denne gang - oppgjøret mot BUL 2 den 12. august.

Jeg har fått bekreftet fra den sportslige ledelsen at jeg ikke blir hentet hjem til de resterende kampene, noe jeg har full forståelse for. Jeg har selv gått håpefull på trening uke etter uke, som purung a-lagsspiller, bare for å bli benket for en innleid spissjuvel på godt over 30, ikke helt uten stjernenykker.

Jeg er av den oppfatning at et lag må trene sammen for å ha best mulig kjemi sammen. All den tid jeg gjerne skulle fullført sesongen og gjort mitt for å - i alle fall - sikre andreplassen, er det dessverre ikke mulig nå. Derfor er det kun to ting som gjenstår for meg som HFK-spiller (igjen, for denne gang).

For det første har jeg fortsatt 90 minutter å blø for drakta, all den tid jeg er blant de elleve utvalgte. Det akter jeg å gjøre, både for å avslutte med en fin opplevelse, og fordi vi snart må begynne å utvise en bedre bortestatistikk.

I tillegg vil jeg takke alle som har vært i og rundt HFK de 4 sesongene jeg har vært i klubben. Sjeik er et fantastisk engasjement som jeg håper blir videreført. Kanskje kan noen hjelpe til med å avlaste Lars av og til, eksempelvis som Agam gjorde ved å skrive kampreferat fra Norild-kampen. Jeg vil også takke alle ildsjeler, trofaste tilskuere, medspillere, trenere, administrasjonen, motspillere, dommere, linjemenn og hele røkla. Alle som er med å gjøre Aronnesrockligaen til det den er, ettersom man ikke kan nekte for at den har en egen sjarme, på godt og vondt.

7-0 seieren på Norild med ekte hat-trick i sluttminuttene ville vært den optimale avslutningen på første del av min HFK-karriere, men jeg sier som Rocky "It ain't over till it's over!".

Takk, farvel og på gjensyn. Mads